Etter å ha studert værkartet, ble vi enige om å starte tidlig. Om værvarselet slo til, ville vinden dreie i mer sørvestlig retning utpå ettermiddagen. Vi startet dermed fra Mandal klokken 07:30. Jentene krøp oppi køya sammen med meg, og frokosten ble inntatt mellom puter og dyner. Jeg må bare tåle litt leverpostei på puta og smuler i senga til vi er i havn og får ordna litt igjen.

Vi satte storseil og genoa, og gikk litt ut for å få høyde. Det gikk fint å passere Lindesnes, og vi bega oss videre forbi Lista. Båten hadde god fart, stort sett mellom 7,5-8,5 knop. Vi spiser mange sjømil på denne måten.

Lindesnes

   Utpå dagen ble det helt vindstille. Windexen snurret rundt uten mål og mening. Med mye tungsjø, ble det dermed mye bevegelse i båten igjen. Vi hadde opp en liten flik med seil for å holde litt i mot. Magen min protesterte etter en stund, og jeg byttet derfor med Skippern for å få litt luft. Begge satte pris på forandringen. Jeg satt på dekk og nøt å se på havets bevegelser med en fornøyd mage.

Etterhvert fikk jeg selskap på dekk, og vi fikk med oss innseilingen til Egersund sammen. Storpia fikk prøve roret litt, ganske så stolt. 

 

Skipperlærling

 

 

 

 Vi var glade for å komme fram til Egersund. La oss på samme plass som sist. Ingen strøm her, men alene langs kortsiden av kaia. Vi nådde en liten runde for å handle litt før det ble kvelden.

Storpia låner kameraet og knipser bilder

Jeg og jentene mønstret på igjen i går kveld. Skippern seilte fra Arendal til Lillesand på torsdag, og ventet der til vi kom dit. Vi har hatt det kjempefint hos Gommo, men det var også godt å komme tilbake ombord igjen. Tror nok det var litt tamt for Skippern mens vi var borte, så han var glad vi ble fulltallige igjen.

Vi startet fra Lillesand i halv tolvtiden. Det regnet tett. På radaroversikten over Sørlandet, så vi at det var meldt mindre nedbør lenger vestover. Seilasen startet med fullt regnhyr og cockpit-teltet oppe.

Vindretningen som var meldt var gunstig, så vi la utover på kryss. Det sluttet å regne, fikk kun litt yr i ansiktet. Vi hadde god fart i båten og begynte å få håp om å komme oss forbi Lindesnes. I tillegg til muligheten for å tilbakelegge mange sjømil, foretrekker Skippern å trekke til havs for å slippe unna trafikken.

Vi så ingen andre båter her ute enn en farkost som vokste raskt i horisonten. Fjordekspressen passerte bak oss i stor fart, og var borte igjen i løpet av få minutter. 

Troen på at vi skulle komme oss langt av gårde i dag, forsvant da vinden plutselig snudde. Istedet for gunstig vind fra nordøst, fikk vi nå en dreining på 180 grader, og sørvesten rett i fjeset. Vinden blåste opp til kuling, og pisket på kort tid opp bølgene. Skippern tok umiddelbart beslutningen om å vende nesen innover mot land igjen. Vi gikk da med vinden og bølgene. Turen innover gikk raskt,vi lå jevnt på cirka 9 knop. Vi mistet mange sjømil på grunn av vindskiftet, men det er ingenting å gjøre med. Det var godt å komme tilbake til holmene og se utover mot det urolige havet.

Ferden videre gikk da i le av holmene og vi fant etterhvert sola igjen. Vi gikk gjennom Olavssundet like ved Ny Hellesund. Her fikk vi igjen se de sedvanlige hvite husene tett i tett i vannkanten. Midt i sundet var en holme fylt med skrot for å lage et bål.

 

Vi var så heldige å få se tre nydelige smykker ligge fortøyd  side om side like ved en liten øy som delte sundet i to. Ved enden av sundet ankom et brudefølge i båt til festen sin på brygga i det vi passerte.

Dette lille innholdsrike sundet ville vi ikke fått sett om vi hadde toget forbi langt ute i havet. Så aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Vi var uansett glade for å være inne blant holmene. Med slike bølger inne i skjermet farvann, vil det være ganske andre tilstander ute i åpent hav. Vi kom inn til Mandal til Lissmors leggetid. 

Båten fikk ligge i bås for første gang på denne turen. Skippern er strålende fornøyd. Varselet for morgendagen er for luftig til å ta hornet for vår del. Slik det ser ut nå, blir vi her i to netter. Men varslet vær og faktisk vær, er to forskjellige ting, det har vi fått erfare flere ganger på denne turen. 

Gjestehavnen i Mandal sentrum

Nå har båten snudd. Skippern dro fra Kragerø kl. 7 i morges. Været var ruskete fra starten av. Han gikk innom Risør for å fylle diesel, og gikk så innaskjærs til Arendal. Han kom fram i 15-tiden, godt fornøyd med distansen, men sliten. Han nytter på å skifte filter og mekke litt mens han har båten for seg selv.

Jeg og jentene koser oss hos Gommo. Vi skal være her til fredag, da får vi skyss tilbake til båten. Deretter fortsetter vi hjemturen sammen. Vi gleder oss til Vestlandskysten igjen, til mer ro og plass enn det er her.

Jeg vil fortsette å skrive og legge ut bilder av dagene våre ombord, så heng med oss videre!

Vi har tilbragt tre netter ved stupebrettet på Ærø, noe som er rekord på denne turen. Storpia spurte om vi ikke kunne være der mangemangemange netter. Det var stor stas å få kose mye med tante, onkel og søskenbarn. For oss voksne har det også vært godt, vi roet ned og nøt hjelp med de små.

I går kveld hadde vi barnevakt for første gang på lenge, så da bars det inn til Kragerø for å proviantere. Vi fikk låne en liten motorbåt med stor motor, og det var ikke noe for meg. Det gikk alt for fort! Takke meg til toget vårt som går og går. Men vi hadde en koselig kveld bare vi to, selv om vi var tilbake til leggetid.

Vi tok med oss gu'mor fra Ærø når vi dro derifra utpå dagen i dag. Takker for gjestfriheten der, og for koselige stunder sammen.

På veien inn til Kragerø gjorde jeg klar alt som skulle av båten når vi klappet til kai. Jeg og jentene var så heldige å få skyss til Sandefjord for å besøke Gommo. Nå må jeg benytte anledningen til å få kjørt noen maskiner med klær. Hvis noen lurer på hvor mye skittenklær en småbarnsfamilie på fire, med prosjektilgulpende baby og klumsete mor produserer på fire uker, så er det sånn cirka så mye:

Det var også i dag vanskelig å finne et sted å legge til i Kragerø. Skippern fant til slutt en plass som ikke var så utsatt for vinden. Han gikk og hentet bilen, mens vi damene koste oss på badeplassen som var ordnet i havna.

Turen gikk så til Sandefjord hvor vi ble hentet. Stor gjensynsglede! Vi er nå alle trygt innlosjert hos Gommo, mens Skippern passer skuta i Kragerø. I natt skal jeg sove i en seng som ikke beveger seg, og drømme om bølger.

Sent fredag kveld fikk vi en telefon fra Skipperns søster: "vi har gifta oss i dag vi!" Etterfulgt av boblende latter. Våre planer ble dermed omgjort. Etter en sen frokost lørdag, satte vi kursen mot Ærøy, en øy utenfor Kragerø.

Våre gjester måtte komme seg trygt i havn først, så ruten ble deretter. Vi seilte først innom Lyngør, for første gang for min del. De andre barkete seilerne har vært innom der flere ganger tidligere. Det var stor trengsel med store og små båter som gikk på kryss og tvers.

Vi så mengder med båter i horisonten, her gjald det å følge med hele tiden. For et par dager siden sto det i en lokalavis, at det er betydelig mindre båttrafikk enn tidligere år. Gjestene våre bekreftet også dette. Dette er mer enn nok for oss, så vi er glade til.

 

Hengekøya var god å finne også under seil, for de som er glade i å ha det luftig.

Vi satte av far i flokken i Risør, for at han skulle ta bussen tilbake til Tvedestrand og hente bilen. Resten av gjengen dro videre til Kragerø. Det var lunt og fint nede i dørken, så Lissmor satt litt sammen med oss. Hun hjalp gjerne til med å styre autopiloten.

Før innseilingen til Kragerø hadde vi platt lens. Jeg ble igjen uvel av duppingen fra side til side, og måtte opp på dekk for å komme meg litt igjen. Liker godt å stå ved rattet, noe som også hjelper på en uggen mage. Jeg er imidlertid ikke så flink, og platt lens er vanskelig. Etter å ha krasjet genoaen et par ganger, mens Skippern skar grimaser, ga jeg fra meg rattet igjen. Det er ikke alle som kjenner sin begrensning fikk de på dekk se. En annen båt satte genaker i frisk bris uten skygge fra storseilet, og den ble spjæret i alle retninger etter få sekunder. En kostbar lærepenge.

Vi satte av gjestene våre i Kragerø. Havnen var overfylt og vinden sto rett i kaia. Det var ikke noe værende sted, og vi dro derifra uten å ha fått proviantert. Vi har tørrmat i mengder, så det går fint. Turen gikk videre til Ærøy, hvor de nygifte og deres gjester ventet. Gjensynsgleden var stor, artig å møte slekta igjen. Glad for at det klaffet så fint.

                                           GRATULERER TIL DE NYGIFTE!

I dag har vi hatt en rolig og fin dag på denne herlige øya. Jentene har fått mye tante- og onkelkos. Onkel J tok med Storpia ut i optimistjolla Ludde, noe som var stor suksess.



Utpå ettermiddagen kom gutten til tante AK og hans kompis. Han har en nyinnkjøpt brukt plastikksnekke på 25 fot.

Det har blåst opp i løpet av dagen, og regnet har også kommet. Nå er det godt å ligge i en trygg bukt.

Båten ligger trygt og godt her ved holmen. Det er uvant for oss som har stor forskjell på flo og fjære hjemme. Ingen ville dra herifra i dag, hvorfor dra videre når man har det topp der man er?

Karene dro ut i natt for å lyse etter krabber. De rodde rundt i to timer før de returnerte uten å ha sett en eneste krabbe. Forholdene skulle visstnok være perfekte for krabbefisking, men det hjalp lite.

Været var varmt og deilig fra morgenen av. Jeg hadde en treg start, noe som gjorde godt. Jentene var i full sving med krabbefisking og plukking av sniler i fjæra fra tidlig av. De dristet seg etterhvert til å bade, og den lille gjesten vår sverget på at det var glovarmt!

Også i går så vi den ene bygen etter den andre inne ved land. Her ute i skjærgården har det vært mye bedre vær. Middagen spiste vi på dekk mens vi hørte tordenskrallen rulle der inne. Det kom en liten skur utpå ettermiddagen, men nå har det klarnet opp igjen. 

I morgen drar vi inn til Risør. Der mønstrer gjestene våre av for å returnere til hjem og jobb.

I går kveld satt vi en stund på dekk og skravlet etter at ungene hadde sovnet. Himmelen ble farget i yndlingsfargen til Storpia av solnedgangen, men da hadde de to snuppene endelig tatt kvelden. Storpia og venninnen var seige, men slik skal det vel være på overnattingsbesøk.

Vi gikk fra Tvedestrand på formiddagen. Ungene lekte med Kjapp, kompisen til Elias. De hengte ham i et snøre bak båten. Til deres store fortvilelse ble Kjapp skipbrudden etter en stunds lek. Skippern måtte ut i gummibåt for å redde ham. Heldigvis kom Elias på banen sånn for sikkerhets skyld, men da var alt redningsaksjonen vellykket.

                                              Pappa! Du må redd han!

                                            Vinker til Elias!

Våre gjester er godt kjent i disse traktene og kunne gi gode råd om hvor vi skulle gå. Kartet ble grundig studert, og det ble bestemt at vi skulle ut i skjærgården. Målet var å finne en fredeligere uthavn. Vi har ikke forsøkt å ligge langs landet i uthavn tidligere. Gjestene våre lærte oss det, og det var godt å ha flere hender. Vi som er uerfarne med dette, bør ha tre for å legge til, mens man kan klare det med to par hender hvis man er vant. Fenderene blir lagt til å duppe i vannlinja, og båten settes fast med fortøyninger på kryss og tvers. Til slutt har man planken, slik at det er enkelt å gå i land.

 

Alle mann er veldig fornøyde med målet for dagen. En idyllisk liten plass. Vi var alene her en times tid før vi fikk selskap av etterhvert tre andre båter. Vi ruslet en tur rundt på øya og så oss litt omkring. Det er ingenting her, bortsett fra fortøyningsanker i berget og en do om man trenger det.

                                             Glattvaskede svaberg

                                                      En do midt i mellom knausene

Vi diskuterte hva vanntemperaturen kunne være, landet på at den er ca. 17 grader. Vannet så herlig ut, men med den temperaturen lot kun Skippern seg friste. Det må adskillig varmere vann til før jeg hopper uti.

Nå blir det grilling til kvelds. Planen er å lyse krabber, men vi får se hva vi orker når ungene har sovnet.

Vi ville være i ro en dag, så vi bestemte oss for å tilbringe en natt til ved Klokkøya. Vi har ingen problemer med å få tiden til å gå. Det var endelig varmt nok til at Skippern kunne henge opp hengekøya. Jeg fikk en kort lesestund før det ble folksomt oppi der.

Storpia ble litt rastløs, og da var gummibåten god å finne. Skippern fikk god hjelp til å pumpe den opp, og etterpå ble det mange runder rundt båten.

Jeg hadde lyst til å strekke på bena, så vi plasserte hele gjengen oppi båten og rodde i land. Det ble en liten familieutflukt før middagen.

I dag dro vi fra Klokkøya i ellevetida. Turen inn til Tvedestrand var herlig. Været var varmere i dag, og vi var stort sett på dekk hele tiden. Vi hadde platt lens med litt motorstøtte hele veien.

Det var fint å komme inn hit, dette er en av de roligste havnene vi har kommet til på Sørlandet. Vi ligger langs kaia før første gang på lenge. Dette er virkelig en søvnig Sørlandsby.

Vi hadde avtale om å plukke opp nye gjester her i Tvedestrand. Familien på fire mønstret på i ettermiddag. Det var et spesielt gjensyn for Skippern. Skippern traff mor og far i familien når de seilte på jordomseiling samtidig. De seilte store deler av ruten samtidig, og stilte opp mer enn en gang når Skippern trengte en hjelpende hånd.

Det var full klaff mellom Storpia og jenta deres. De er jevngamle, og falt umiddelbart inn i engasjert lek. Lillebror ble aller nådigst tatt inn i varmen etter litt mekling. De to snuppene deler lugar, og har ennå ikke sovnet. Gutten deres ville veldig gjerne at skuta skulle gå videre i dag, men godtok etterhvert at vi skal ligge i ro her i natt.

Nok en fin dag på Sørlandet. Helt greit vær, men kald vind. Det har ennå ikke vært så veldig høye temperaturer. Men for oss som er vant med trøndersommer, er det uansett deilig med relativt stabile temperaturer og lite regn.

Besøket vårt mønstret av i dag for å reisen hjem igjen. Det har vært veldig hyggelig å ha dem her, rart å se dem dra. Neste gang vi ser dem er vi hjemme igjen.

Dagen gikk med til proviantering og vask av båt. Vi gikk fra Grimstad i femtiden. Det var som vanlig mye trafikk der vi tøffet videre langs leia. Vi hadde ingen klar plan for dagen, og før vi visste ordet av det, var vi i Arendal. 

                                               Innseiling til Arendal

Vi gjorde et lite forsøk på å finne en plass i Arendals gjestehavn, men det var ganske fullpakket med båter. Det ble raskt enstemmig vedtatt at vi ville videre.

                                             Foto by Storpia

Vi konsulterte den kloke boken og fant en uthavn like ved munningen av Tromøysundet. Det så grunt ut, men det gikk fint med finnavigering og en dame som hang over baugen og fulgte med. Vi la til i en vik på østsiden av Klokkøya. Det var ingen kroker ledige, men klatremus hoppet bare opp til nærmeste tre og satte oss fast. Den alltid ufeilbarlige Skipper, fortalte etterpå at han benyttet anlednigen til å avtrede på naturens vegne, noe som var litt ubehagelig med tanke på at han akkurat hadde renset ankeret for brennmaneter...

                                                       "Æ står her og passe på æ..."

Vi forventet en noe roligere havn, men vi ble båt nr. 15 som la til her i kveld. Liv og leven i de andre båtene, det er mange som feirer at de har ferie. De overdøver imidlertid ikke at det er mye annet liv her i sundet, det spretter smått og stort rundt meg hele tiden.

                                             Bjørknes, tvers over

                                                Bjørknes by night

Jeg skulle gjerne ha tilbragt hver natt i en uthavn. Stillheten og nærheten til naturen tiltaler oss veldig. Men når man har seilbåt, er det det evige spørsmålet om båtens strømbeholdning. Og det går alltids litt strøm uansett. Før vi kastet loss i dag, gikk jeg, Skippern og Storpia en liten tur på berget mens vi hadde barnevakt til Lissmor som sov.

"der borte er Danmark"

 

                                                            Små vekster kliper seg fast i berget

                                                       

Vi startet på turen mot Grimstad utpå formiddagen. Underveis fikk Hønemor i besøksgjengen prøve roret. Etter litt testing gikk det kjempefint. Vi hadde stort sett platt lens hele veien. Jeg hadde glemt å følge med, skulle bare kaste litt brødrester, kaster det over babord rekke under styrbord lens, og slenger dermed maten rett i ansiktet på henne. Hyggelig av meg.

Vi møtte flere seilbåter som gikk kryssen mot oss, og det fint å se de hvite seilene nærme seg fra horisonten.

Vi var veldig fornøyd med å komme fram til Grimstad. Dette er en veldig godt organisert havn med gode fasiliteter. Jeg fikk gjort unna litt klesvask, og en stund så vi ut som en liten sigøynerleir. 

 Nå har reveljen gått klokka ni, flagget er tatt ned og vi koser oss med godt selskap.

I går kveld nøt vi en vakker solnedgang over Lillesand gjestehavn.

Dagen gikk med til å vandre i byen, gå innom små galleri og se i butikker. Utpå dagen var vi så heldige å få besøk av Skipperns søster og samboer. De kjørte innom på veien fra Kristiansand, noe vi satte stor pris på.

Storpia var så uheldig å få et veldig ublidt møte med dørken mens hun turnet i dag, og det måtte stort plaster til. Nå går hun rundt som en liten julenisse med stor hvit kompress på haken. Heldigvis berget både tunge og tenner.

Vi gikk fra Lillesand i sekstiden og hadde flere forskjellige alternativ for kvelden. Skippern kjøpte "Havneboken, de beste havner fra Svenner til Lista" i dag. Den ser ut til å være et kupp. Vi gikk i en times tid før vi kom fram til en vakker uthavn, Ålesøya (58''14,79'N 08''29,57'E). Her har vi selskap av et par andre båter, en svane og forskjellige sjøfugler. De to i nabobåten følte behov for å avbryte nakenbadingen når vi kom inn hit, og nå har duggen på kalesjen etterhvert lagt seg...

Storpia pleier alltid å spørre om hvor vi har parkert, og i dag må jeg si meg enig i at vi har parkert. Her er det brådypt, vi ligger for anker med nesen inn i berget. Båten beveger seg ikke en millimeter med anker og 20 meter ankerkjetting ute. Det sitter godt, Skippern måtte gi god fart for å komme inn mot land.

Her er noen bilder av utsikten vår i kveld.

Vi tror ferden går til Grimstad i morgen, men tiden vil vise!