fredag 9. august 2013

Vi dro fra Lovund tirsdag midt på dagen. Jeg kunne godt tenkt meg å være litt lenger, men med gunstige vind- og bølgeforhold, måtte vi benytte oss av sjansen. Det er et sted jeg gjerne vil tilbake til.

Utpå dagen kom regnet, og skydekket lå tungt og tykt. Vi gikk videre nordover gjennom skjærgården til Lurøy. Været innbød ikke til mye utforskning av området, så vi tilbragte mesteparten av tiden ombord.

Neste morgen var det fortsatt regn og tette skyer. Den opprinnelige planen var å dra til Tonnes, men da vi kom litt mer ut i åpent farvann, så vi at skyene lå tettest inn mot land. Vi skiftet destinasjonssted til Hestmannøy som ligger mer vest. På turen passerte vi polarsirkelen, et lite personlig mål for min del. Vi ankom en liten gjestekai på ettermiddagen, og var stort sett alene der. Vi hadde noen koselige turer på stranda og samlet mange fine skjell. Strategien fungerte, og vi slapp unna det verste regnet.

Lykt ved ferjeleiet

Ved gjestekaia på Hestmannøy





På tur fra Hestmannøy
 Vi bestemte oss for at vi hadde kommet langt nok nord, vi skal tross alt tilbake til jobb og skolestart snart. Neste dag pekte vi dermed nesen sørover igjen. Vi har hatt veldig flaks med vindretningen på denne turen, og da vi snudde, gjorde vinden også det. Nordavinden ga oss god bør sørover igjen. Sola kom også fram igjen, og ga oss en nydelig dag på sjøen. Jeg og Kasper sovnet noen minutter på dekk, mens Lissmor sov og Storpia lekte seg. Målet ble Solfjellsjøen igjen, en god havn og en passelig etappe.


Træna ute i havgapet

I dag var målet å komme seg til Brønnøysund. Selv om mor og far synes det er fint å oppleve nedlagte fiskebruk og øde strender, er det begrenset hvor spennende det er for en snart seks år gammel dame. Storpia fortalte at hun savnet folk, hus og blomster, så da har vi vel fylt kvoten for rustikke opplevelser for en stund etter denne turen.

Livet på skrå! Dagens krengevinkel


Med frisk nordavind i seilene fikk vi god fart med seilføringen genoa, storseil og hengekøye. Vi hadde kun seil hele turen, og med 7 knop som gjennomsnittsfart gikk det unna. Siden vi ville seile, valgte vi en mer vestlig rute i kulingen. Det ble noe lenger, ca 70 mil tilsammen i dag, men vi slapp å slingre avgårde for motor.









Innimellom holmer og skjær
Det var til tider knapp navigering, siden vi seilte i ganske urent farvann. Jeg studerte papirkart og staket ut grovkursen, så tok Skippern detaljene. Skippern er veldig fornøyd med båtens egenskaper, hun går som et tog i sjøen. Det har sine fordeler å være tung, selv om man mister noe fart.








Sørværet i front og Sandværet i horisonten
 Det var en fin etappe, men det er alltid godt å komme til havn. Nå blir det litt shopping i morgen før vi drar videre sørover igjen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar