Torsdag tok jeg, Storpia og Lissmor flyet fra Vigra til Værnes. Det ble en liten tur til Trondheim for å hente vår høyt savnede firbente gutt. Gjensynsgleden var stor. Vi koste oss veldig hos morfar en natt før vi vente nesen hjemover.

Storpias første kommentar når hun gikk opp til huset var: "Mamma de har vorti så my ugress!!" Pussig egentlig, når man ikke gjør noe i bedene på sju uker. Enten blir det ignorert, eller så blir det en sjau. Vi får se. Innendørs er alt som før, bare med et tykt støvlag over alt. Nå nyter vi badekar, oppvaskmaskin og vaskemaskin. Første natt i senga var deilig.

Jeg lovte å blogge på Skipperns vegne, men det nådde jeg ikke. Han er allerede hjemme! En liten oppsummering blir det likevel. Han og kompisen startet fra Vigra på torsdag klokka ett. Vi prøvde å se ham fra flyet, men det var så lavt skydekke at det gikk ikke. De hadde fin medvind på 8-9 m/s, men mye nedbør. De kom til Bjørnsund i åttetiden på kvelden. På natten blåste det veldig opp, og Skippern tenkte at de ikke kunne fortsette neste dag. Det dabbet heldigvis av til stiv kuling på morgenen.

Turen over Hustadvika ble frisk. Bølgene var 2-3 meter høye og 20-30 meter lange, og noe rotete. De måtte krysse ut i havet for å få litt sjørom. Bølgene kom da bakfra, noe som var mye bedre. Skippern måtte ta over for autopiloten på de verste partiene. Da de kom litt lenger inn, var det fallgard som tok av for tungsjø. Nord på Hustadvika så de den forliste båten Ramfjord, et veldig ubehagelig syn. Link til NRK sin reportasje: nrk.no/video/dramatisk_forlis_pa_hustadvika/  Turen gikk hovedsaklig for seil, med snittfart på 8 knop. De kom inn til Kristiansund i firetida. Etter proviantering, gikk de igjen klokka seks. Det var liten kuling bakfra hele veien. De motorseilte til de kom fram til Hemneskjell klokka halv to på natta.

I morges startet de klokka åtte. Det var frisk bris fra starten av. Trondheimsfjorden bød som vanlig på fallvinder og kuler. De krysset inn mot Trondheim og deretter ble det platt lens hele veien hjem. Det gikk godt, farten lå på mellom 7-9 knop. Båten ble lagt til kai på sin faste plass klokka halv seks i dag, etter syv uker og to dager på farten. Nå er vi alle sammen veldig glade for å være hjemme, og veldig fornøyde med turen vår.

Vi synes det har vært en opplevelse å få muligheten til å gjennomføre en slik seilas. Jeg har kost meg med å skrive denne bloggen, og jeg vil hente den fram igjen når vi reiser på tur neste gang. Tusen takk til alle dere som har fulgt oss, og takk for koselige kommentarer. Vi sees igjen!

På mandag kveld var vi litt betenkte begge to. Vinden økte på mer og mer i løpet av kvelden. Båten la seg godt over i vindkastene der vi lå til kai. Skulle det fortsette slik, måtte vi vente enda en dag. Heldigvis spaknet det av i løpet av kvelden.

Neste morgen var det mye bedre forhold, og Skippern startet kvart på ti. Vi hadde fra før av bestemt at jeg og jentene skulle komme oss over på den andre siden av Stadlandet med buss. Ingen av oss ønsket gjentakelse av forrige passering, og nå hadde det blitt pisket opp mye tungsjø.

Vi hadde det fint i Selje, fant oss en lekeplass ved en stengt skole og tumlet rundt der. Storpia har en liten kunstner i magen og liker å se på bilder, så da bestemte vi oss for å gå til Doktorgården (www.doktorgarden-selje.no). Et koselig hus med overnattingsmuligheter, galleri og kafé. Tiden gikk fort før vi tok bussen over til Leikanger klokka ett.

Skippern hadde nådd å komme fram til småbåthavna i Leikanger før oss. Det var en meget effektiv passering på 3,5 timer med en snittfart på over 8 knop. Han krysset ut, gikk kloss i landet for å få le av Stadlandet før nordvesten slo inn. Det ble veldig friskt når han kom utpå, bårene smalt i skroget. Skippern klagde på at han ikke tok nok høyde før han krysset innover igjen, det ble krenging med ripa i vannet. Han var veldig glad for at vi ikke var ombord. Det var likevel god timing, vinden frisket på igjen rett etter at han la til kai. Storpia hylte av gjensynsglede etter fire timer adskillelse.

Stad, lånt bilde

 I dag startet vi fra Leikanger med kurs for Vigra. Lite vind i dag og vekslende forhold. Det var oppholds til vi kom til kai igjen.

Det ble imidlertid litt å ta tak i når vi la til kai. Vannslangen fra varmvannstanken har vært lekk flere ganger, og nå var det ikke håp om å få berget slangen. Skippern er en liten Askeladd, og hadde selvfølgelig funnet akkurat det han trengte på en avlagt varmvannstank. Så etter litt skruing, ble det ordnings igjen.

Jeg oppdaget til min frustrasjon at luken på Storpias lugar hadde stått åpen mens det høljet ned i natt, noe som medførte at alle klærne var våte. Så nå henger det klær på hver ledige plass og varmeapparatet går for fullt.

Klær over alt...

Det er både godt og vemodig å tenke på at det er siste natt ombord for denne gang for meg og jentene. Vi flyr hjem fra Vigra i morgen. Det er blitt slik Skippern hele tiden har påstått, båten blir hjemmet ditt. Du har med deg hjemmet ditt uansett hvor du drar, og det gir en unik trygghetsfølelse samtidig som man utforsker nye steder.

Skippern får selskap av en eller to kompiser og de vil seile skuta hjem sammen. Jeg har forskjellig å ta meg av hjemme, så det er på tide at jeg kommer meg hjem nå. Jeg vil oppdatere bloggen på vegne av Skippern etterhvert.

I går kveld kjente både jeg og Skippern på at vi trengte en hviledag. Vi har en fin plass her i Seljevågen, så vi bestemte oss for å være her en dag til. Været var varmt og fint fra morgenen av. Mens Skippern og Lissmor hvilte i båten, gikk jeg og Storpia på stranda. Her er det en lang, fin sandstrand med finkornet sand. Vi koste oss der en god stund.

Badenymfen

Utpå dagen begynte det å blåse opp. Det ble nesten som vi er vant med fra hjemstedet vårt. Klar blå himmel og varmt i ly av vinden, men en isende kald vind. Vi prøvde oss på en liten gåtur, men kom oss raskt tilbake til den varme båten. Nå synger det i riggen og vi ser skumtoppene piskes opp. Jeg er glad vi alle fortsatt er her, og ikke på vei over Stadthavet. I morgen er det en ny dag, da satser vi på å komme oss et lite stykke oppover på Mørekysten.

Det ble en rolig start på dagen på lørdag. Storpia fant ei venninne å leke med, en koselig familie på fire hadde lagt til ved siden av oss. Det var full klaff, og de lekte så fint sammen. Været var lunt og fint, så vi hadde ingen hast med å komme oss avgårde. Skippern prøvde fiskelykken, og fikk et par lyr og makrell.

Etterpå ruslet vi til Jokern for å handle litt smått. Jeg skulle legge på plass matvarer, og hadde av den grunn åpnet opp kassen under sofaen. Lissmor så ut som hun hadde funnet den hellige gral, og klep seg fast i kassen. Før jeg visste ordet av det hadde hun lykkelig forsynt seg grådig med ostepop.

"Herre va goe saker ja, koffer har æ itj fått sånn før???"

 Vi fylte bunkers og var på farten igjen i totiden. Forholdene var fine, god medvind og lite bølger. Skippern la ruten utover, og var veldig fornøyd med kryssen. Vi passerte "Den norske hest" på Alden, som stiger rett opp fra havet.

Den norske hest

 Jeg la jentene, og etterpå fikk jeg med meg solnedgangen mens jeg satt på dekk.

Målet for søndagen var sånn cirka Florø, og vi endte opp i Askrova gjestehavn i Flora kommune. For å komme inn dit, må man passere en vippebro. Jeg sto på baugen og lurte på om det gikk bra. Men Skipperns øyemål var som vanlig helt perfekt, så vi gikk inn med god klaring.

Før

Under

Etter

I dag hadde vi igjen fine forhold. Det var ikke så varmt, men det regnet lite og vinden var god. Vi ville komme oss ut mot Bremangerlandet for å se på muligheten for å krysse Stadten. Det gikk ikke på grunn av for lav bro, og vi endte opp med innerleia igjen. Den er veldig fin, med mektig natur så turen ble fin uansett.

Vi kom fram til Seljevågen nå i ettermiddag. Nå er det stille og rolig, smådamene sover søtt. Det er meldt sørvestlig kuling over Stadten i morgen, så jeg og jentene skal finne en annen løsning i morgen. Skippern plukker oss opp på den andre siden etterpå.

Vi startet ca. klokka ti og hadde fra starten av fin medvind. Vi har ikke hatt så mange av de heldige kryssene, så det var herlig å bare seile uten motor. Jeg tok en liten video fra starten. Bare overse slutten, trodde kameraet var avslått. Holder ikke på med fancy ting som redigering.

Speidet vannet etter spekkhoggere i dag også, fikk sett en på nært hold i går, men var ikke like heldig i dag. Utpå dagen fikk vi se et artig syn, en skonnert (?) for fulle seil. Den tok bortimot ingen høyde, men hadde god fart.

Vinden økte på i løpet av dagen, og vi hadde til slutt en liten kuling i sørlig retning. Vi lot storseilet være, og seilte kun med genoa hele dagen. Autopiloten fikk på slutten av dagen problemer i mye sjø og vind. Vi måtte ha en på roret hele tiden, siden vi ønsket å prioritere skrogfart. På ettermiddagen kom vi fram til Byrknes, et koselig lite tettsted.

 Det ble en tidlig start på oss også på tirsdag. Vi dro fra Egersund på morgenen for å få gunstigst mulig passasje over Jæren. Det var meldt noen få sekundmeter som ville hjelpe på fart og stabilitet. Det var vått og grått mesteparten av dagen.

Regntung himmel over Jæren

Tungsjøen fulgte oss store deler av ferden, så etter en stund kurset vi innover mot land igjen. Det ble litt lengre på denne måten, men langt mer behagelig. Jeg fikk også etterhvert et par timer bak roret, godt innpakket i gode klær. Det er en herlig frihetsfølelse å være alene på dekk når vi rir av bølgene. Mens vi nærmet oss land mer og mer, blandet sjølukten seg med fjøslukt fra de store bondegårdene langs Jæren.

Fins ikke dårlig vær...

Vi fant oss en stille og fredelig plass langs en kai i Tananger. Vi gikk vår sedvanlige sightseeing-runde for å utforske området. Storpia spør oss hver morgen: "hvilket land e vi i no?". Så hun er veldig fornøyd med at var i Rogaland. Det vanlige "fortsatt Norge"-svaret er jo så kjedelig.

Til kais i Tananger

Skippern sto opp med Lissmor neste morgen, etter en natt hvor begge jentene holdt meg mye våken. Da hun la seg ned til dupp, startet han maskinen og begynte turen videre nordover. Jeg og Storpia slumret litt sammen før dagen begynte.

Midt mellom Kvitsøy og Karmøya, fløytet en stor kar på oss siden han syntes vi ble for nærgående. Må nesten høre etter når man møter sånne kolosser.

Bortsett fra turen over mot Skudeneshavn, gikk mesteparten av turen innaskjærs. Med mor ved roret fikk Storpia og Pappa kose seg i varmen på fordekket. Vi gjorde et lite forsøk på seilføring, men det var det lite vits i. Resten av turen innover Karmsundet gikk fint, bortsett fra den kraftige strømmen som bremser båten.

Kosestund

Ved innseilingen til Haugesund måtte vi igjen under broen. Jeg vet at det er god klaring, men det er rart med perspektivet nede fra dekket.

 Vi fant oss en fin plass midt i sentrum av Haugesund. Siden vi kom oss avgårde så tidlig, kom vi fram i tolvtiden. Vi fikk en koselig byrunde før det ble indisk take away til middag. På ettermiddagen gikk vi på kino og så Istid 4. Et stort høydepunkt for Storpia, som informerte alle forbipasserende på vei til kinoen om at hun skulle på kino. Lissmor ble for trøtt til filmen, så Skippern gikk tilbake til båten med henne.

Liggested for natten

I dag sto Sletta foran oss, men varselet var fint. En fin seilvind gjorde at vi fikk en fin kryss hele dagen. Etter Sletta ventet idyllisk Skjærgård uten støy eller andre båter. Skippern koste seg veldig, han syntes de små holmene minner om Skjærgården hjemme.

Trang passasje, lykt til venstre

Lykt

Vi hadde planlagt å legge til i Bekkjarvik, men hadde så god fart og fine forhold, at vi valgte å fortsette. Målet for dagen ble Kleppe på sørsiden av Sotra. Godt fornøyd med dagens tilbakelagte distanse, 60 nm.