lørdag 3. august 2013

Vega
I sjutida i går kveld gikk vi fra Vega mot Skogsholmen. Oppholdsvær, lettskydekke og fin vind.







En skarv tørker vingene sine

Vi kom fram etter et par timers rolig ferd, og fikk lagt til ved at Skippern dro oss inn mot kaia. Jeg skulle kaste en tamp til ham, men med str. xxxl i jakke, ble jeg like hendt som en tyrannosaurus rex. Heldigvis fikk han det til tross mine fåfengte forsøk på å få tauet i riktig retning og vi lå igjen trygt ved kai. Det ble en stille natt ute på øya. Luften var fylt av angen av varm lyng og salt sjø, vi følte oss veldig heldige som fikk oppleve dette stedet.

Kasper aka lille bjørn speider etter måker


Skogsholmen har vært et livlig samfunn tidligere, med skole og flere gårder med tradisjonell dobbel drift. Nå er den hovedsaklig bebodd av gås, men husene og kulturlandskapet holdes i hevd takket være interesserte grunneiere. De fleste husene brukes som feriehus, men vi hadde hele øya for oss selv.  Jeg og Kasper gikk oss en liten tur før vi dro videre.


Kasper på jakt etter gåseskitt

Den gamle skolen, nå gjestegiveri åpent på bestilling



     
Sommeren 2004 dro jeg og Skippern på en liten tur på Nordlandskysten med Skipperns gamle seilbåt. Vi har mange gode minner fra den turen, og et av stedene vi alltid har hatt lyst til å besøke igjen er Husværøy. Først måtte vi finne leia hvor vi kunne gå. Papirkart gir en oversikt vi savner på plottere, og vi bruker ofte disse til å planlegge reisen. Vi måtte forkaste planen om å gå ytterleia siden vi er høyere enn luftspennene og bruene her.


Husværøy
 
Dette er et lite samfunn som har en herlig blanding av gammelt og nytt. Butikken her kan du gjerne gå forbi uten å skjønne at det er noe innenfor dørene. Inne på butikken har de alt fra melk til olje via kniplingsduker og en reol fungerer som bibliotek. I et hjørne av butikken står det utstilt gamle klassebilder fra den gamle skolen som nylig ble nedlagt.

Vi gikk til den kaia vi så hjertelig ble tatt i mot for ni år siden, men her har mye forandret seg. Det gamle anlegget er blitt rustet opp og ivaretatt av tilflyttende, men fungerer nok best som enebolig. På en solvarm lørdags formiddag tidlig i august hadde de allerede stengt, og vi fikk beskjed om å fjerne oss fra kaia når vi gikk utpå der for å se. Ingen tilgang via sjøveien selv når de en sjelden gang har åpent, annet enn med kajakker de selv leier ut. Dette er en perle som kunne vært til glede for mange tilreisende om det var mer tilgjengelig.

Ved butikken traff vi flere behjelpelige personer som viste oss hvor vi kunne ligge med båten og fortalte villig vekk om livet her på øya. Vi valgte å legge oss ved siden av en fiskebåt som ikke lenger er i bruk. Skippern kjente den igjen som en av de første båtene han jobbet på, før den ble solgt til bruk i dette området. Nå ligger den og venter på sin spikerskjebne.

Fugleperspektiv





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar