Jeg og jentene mønstret på igjen i går kveld. Skippern seilte fra Arendal til Lillesand på torsdag, og ventet der til vi kom dit. Vi har hatt det kjempefint hos Gommo, men det var også godt å komme tilbake ombord igjen. Tror nok det var litt tamt for Skippern mens vi var borte, så han var glad vi ble fulltallige igjen.

Vi startet fra Lillesand i halv tolvtiden. Det regnet tett. På radaroversikten over Sørlandet, så vi at det var meldt mindre nedbør lenger vestover. Seilasen startet med fullt regnhyr og cockpit-teltet oppe.

Vindretningen som var meldt var gunstig, så vi la utover på kryss. Det sluttet å regne, fikk kun litt yr i ansiktet. Vi hadde god fart i båten og begynte å få håp om å komme oss forbi Lindesnes. I tillegg til muligheten for å tilbakelegge mange sjømil, foretrekker Skippern å trekke til havs for å slippe unna trafikken.

Vi så ingen andre båter her ute enn en farkost som vokste raskt i horisonten. Fjordekspressen passerte bak oss i stor fart, og var borte igjen i løpet av få minutter. 

Troen på at vi skulle komme oss langt av gårde i dag, forsvant da vinden plutselig snudde. Istedet for gunstig vind fra nordøst, fikk vi nå en dreining på 180 grader, og sørvesten rett i fjeset. Vinden blåste opp til kuling, og pisket på kort tid opp bølgene. Skippern tok umiddelbart beslutningen om å vende nesen innover mot land igjen. Vi gikk da med vinden og bølgene. Turen innover gikk raskt,vi lå jevnt på cirka 9 knop. Vi mistet mange sjømil på grunn av vindskiftet, men det er ingenting å gjøre med. Det var godt å komme tilbake til holmene og se utover mot det urolige havet.

Ferden videre gikk da i le av holmene og vi fant etterhvert sola igjen. Vi gikk gjennom Olavssundet like ved Ny Hellesund. Her fikk vi igjen se de sedvanlige hvite husene tett i tett i vannkanten. Midt i sundet var en holme fylt med skrot for å lage et bål.

 

Vi var så heldige å få se tre nydelige smykker ligge fortøyd  side om side like ved en liten øy som delte sundet i to. Ved enden av sundet ankom et brudefølge i båt til festen sin på brygga i det vi passerte.

Dette lille innholdsrike sundet ville vi ikke fått sett om vi hadde toget forbi langt ute i havet. Så aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Vi var uansett glade for å være inne blant holmene. Med slike bølger inne i skjermet farvann, vil det være ganske andre tilstander ute i åpent hav. Vi kom inn til Mandal til Lissmors leggetid. 

Båten fikk ligge i bås for første gang på denne turen. Skippern er strålende fornøyd. Varselet for morgendagen er for luftig til å ta hornet for vår del. Slik det ser ut nå, blir vi her i to netter. Men varslet vær og faktisk vær, er to forskjellige ting, det har vi fått erfare flere ganger på denne turen. 

Gjestehavnen i Mandal sentrum