Siste dagen på Rørvikdagene i går, og Storpia fikk være med bestemor på runde i sentrum. Jeg og Lissmor sov, mens Skippern ordnet forskjellige ting. Det var meningen at vi skulle dra videre i går ettermiddag etter proviantering. Tåka lå så tett at det ikke fristet å tråkle gjennom alle holmene og skjærene i Vikna-skjærgården, så vi bestemte oss for å vente til det klarnet neste dag.

Ikke alt for tidlig tøffet vi ut fra småbåthavnen på Rørvik. Vi vinket hadet til paret i den vakre Oceanis 43, som hjalp oss med kaiplass første natta. God tur videre til dem!

Takk for nå!

Vi valgte leia sør for Vikna, og jeg startet på dekk ut Nærøysundet. Storpia hjalp til å holde utkikk, og rapporterte at det var ingen båter eller biler å se. Skodden lå hele tiden på lur, men holdt seg heldigvis unna hele dagen. Det var ingen vind, så det var motor hele dagen, bortsett fra noen små forsøk.

Varierende sikt

Skippern hadde lyst til å prøve å kaste ut ankeret og ro inn til Kløvningen, en bukt med herlige sandstrender. Det var for mange grunner til at vi kunne gå nært nok til å ta robåten, så vi beundret strendene på avstand i stedet. 

Kløvningen

Skippern var bak roret mesteparten av dagen i dag også, men vi lå litt rolig mens vi lette etter ei lei inn til Kløvningen. Lissmor nyttet på og ville løpe runden på dekket. Hun er utrolig snar, og finner på mye sprell som for eksempel å prøve og hoppe ned luka. Reaksjonen på begrensninger er som regel eksplosiv, men det hører vel med når man er to år og har innbildte superkrefter. 

Dette er Skipperns holmer. Her har han vokst opp, og hans kjærlighet til havet og vinden har sitt opphav her. Det er trange farvann, og det er meget nyttig å være kjentmann.

De blankskurte holmene har lite vegetasjon på grunn av det værharde klimaet.

Vi kom inn ved Nordøyene, gikk videre til Skjærværet og bortover til Valøya. Denne innerleia kalles lokalt Skjærværleia. Skippern følger leia som familien hans i mange år før ham har gjort det. Vi ser at "leisteinen" til gammelonkelen hans, som markerer hvor man skal kjøre for å unngå et skjær, fortsatt står der.

Enden på Skjærværleia

Vi kom fram til Aksetvågen, hvor Skipperns foreldre har hytte. Skippern har vært forutseende nok til å slepe utover en stor nok brygge for en del år tilbake. Nå ligger vi trygt fortøyd her, og har tilbragt ettermiddagen og kvelden med å kose oss i fjæra og på hytta. I morgen kommer foreldrene til Skippern og da skal vi benytte anledningen til å gjøre litt smått og stort med båten.