onsdag 8. august 2012

På mandag kveld var vi litt betenkte begge to. Vinden økte på mer og mer i løpet av kvelden. Båten la seg godt over i vindkastene der vi lå til kai. Skulle det fortsette slik, måtte vi vente enda en dag. Heldigvis spaknet det av i løpet av kvelden.

Neste morgen var det mye bedre forhold, og Skippern startet kvart på ti. Vi hadde fra før av bestemt at jeg og jentene skulle komme oss over på den andre siden av Stadlandet med buss. Ingen av oss ønsket gjentakelse av forrige passering, og nå hadde det blitt pisket opp mye tungsjø.

Vi hadde det fint i Selje, fant oss en lekeplass ved en stengt skole og tumlet rundt der. Storpia har en liten kunstner i magen og liker å se på bilder, så da bestemte vi oss for å gå til Doktorgården (www.doktorgarden-selje.no). Et koselig hus med overnattingsmuligheter, galleri og kafé. Tiden gikk fort før vi tok bussen over til Leikanger klokka ett.

Skippern hadde nådd å komme fram til småbåthavna i Leikanger før oss. Det var en meget effektiv passering på 3,5 timer med en snittfart på over 8 knop. Han krysset ut, gikk kloss i landet for å få le av Stadlandet før nordvesten slo inn. Det ble veldig friskt når han kom utpå, bårene smalt i skroget. Skippern klagde på at han ikke tok nok høyde før han krysset innover igjen, det ble krenging med ripa i vannet. Han var veldig glad for at vi ikke var ombord. Det var likevel god timing, vinden frisket på igjen rett etter at han la til kai. Storpia hylte av gjensynsglede etter fire timer adskillelse.

Stad, lånt bilde
 I dag startet vi fra Leikanger med kurs for Vigra. Lite vind i dag og vekslende forhold. Det var oppholds til vi kom til kai igjen.

Det ble imidlertid litt å ta tak i når vi la til kai. Vannslangen fra varmvannstanken har vært lekk flere ganger, og nå var det ikke håp om å få berget slangen. Skippern er en liten Askeladd, og hadde selvfølgelig funnet akkurat det han trengte på en avlagt varmvannstank. Så etter litt skruing, ble det ordnings igjen.

Jeg oppdaget til min frustrasjon at luken på Storpias lugar hadde stått åpen mens det høljet ned i natt, noe som medførte at alle klærne var våte. Så nå henger det klær på hver ledige plass og varmeapparatet går for fullt.

Klær over alt...

Det er både godt og vemodig å tenke på at det er siste natt ombord for denne gang for meg og jentene. Vi flyr hjem fra Vigra i morgen. Det er blitt slik Skippern hele tiden har påstått, båten blir hjemmet ditt. Du har med deg hjemmet ditt uansett hvor du drar, og det gir en unik trygghetsfølelse samtidig som man utforsker nye steder.

Skippern får selskap av en eller to kompiser og de vil seile skuta hjem sammen. Jeg har forskjellig å ta meg av hjemme, så det er på tide at jeg kommer meg hjem nå. Jeg vil oppdatere bloggen på vegne av Skippern etterhvert.



2 kommentarer:

  1. Ja da er vel alle jentene kommet vel hjem håper jeg.Tror nok denne turen er noe dere vil huske lenge.Herlig lesestoff for oss landkrabber men du har fått oss til å kjenne saltsmaken av sjø noen ganger.En sammensveiset familie var dere før men enda mere etter denne turen.Takk forat du ble med på dette Katta.Jeg vet det er en som er glad du tok sjansen og som har saltsjø i blodet.Klemma fra bestemora

    SvarSlett
  2. Det var fint sagt, takk for det. Vi er vel hjemme alle mann nå!

    SvarSlett