Ny dag med gråvær fra Flatanger. Vi fikk god fart i båten og Skippern seilte mesteparten av dagen. Det var såpass surt at jeg og jentene var stort sett under dekk. På vei mot Stokksund fikk vi følge av en merkelig farkost. Den hadde sin siste seilas inn til høggeriet på Stokksund.

Siste reis

Jeg tok roret på siste del av turen og fulgte plotteren. Innseilingen til Kurinvågen var litt trang, men det skulle gå greit i følge plotteren. På loddet så jeg at det plutselig ble grunt, veldig grunt. Til min lettelse så jeg raskt at det ble dypere igjen. Vi la til i den lune havnen, som var god å finne også i år. Etterpå sjekket vi et annet kart, og så at det var et skjær på 1 meter akkurat der jeg gikk. Måtte ha gått akkurat på siden av skjæret...

Kurinvågen

Neste morgen startet vi til vanlig tid. Vindretningen som var meldt på yr og storm var nordvest, altså en meget gunstig vindretning. Virkeligheten var imidlertid noe annet, og vi fikk vinden rett i fleisen. Det ble frustrerende etter kort tid, så vi gikk inn til Lysøysund for å ta en pause.

Etter et par timer dreide vinden noe, så vi gikk videre for motor og seil. Etter en stund ropte Skippern at vi måtte vinke til hurtigruta. Trollfjord passerte tett inntil siden vår, og til vår store glede fikk vi en liten tut.

Trollfjord

Det var noe mildere så jeg var litt mer på dekk og koste meg utpå dagen. Vi hadde bestemt oss for å gå til Sjursvika, rett på andre siden av Agdeneset. Jeg sto på roret og nøt å være litt for meg selv, mens Skippern ordnet med jentene.

Sjursvika viste seg å være en fin liten plass. Det ble en liten tur på stranda, og vi fant fine blomster og skjell.

Lissmor plukker skjell

Fin liten bukett

Sjursvika

I dag var det nydelig vær, men fortsatt kald vind. Forventningen om å komme hjem i dag kilte i magen til alle sammen. Vi ryddet litt og pakket mens vi koste oss ombord. På Frosta plukket vi opp gjester, en kompis med to små. Det var veldig hyggelig for alle sammen å ha selskap ombord. Vi hadde en fin tur inn mot Ekne.

Vi kom fram i sekstiden. Mye skulle ombord, og mye skal av båten igjen. Det ble noen runder for å fylle bilen, og så var vi klare til å kjøre hjem. Bare rent bortsett fra at vi hadde et stykk punktert dekk. Snille naboer trør til igjen, og kom med dekk og jekk. Vel hjemme ble det litt organisering og bading før jentene ble lagt. Et glass vin og koselig nabobesøk på altan, mens jeg oppdaterer bloggen for siste gang denne runden. Takk for turen!

Hjem, kjære hjem....

Lørdagen startet med opplys, og temperaturen var fin. Jeg og Storpia raidet butikkene, mens Skippern og Lissmor puslet ombord. Utpå dagen merket jeg godt at det var på tide å kaste loss. Skippern ble mer og mer travel, og ville svært gjerne avgårde. Medvinden blåste fint, det var sol og mildt. Det ble middag ombord, og deretter sengetid for søte små.

Leka

Jeg og Skippern satt lenge på fordekket mens autopiloten styrte. Vi hadde seilene oppe, men det var bare hjelp i dem i korte perioder. Det var stille over Risværfjorden, det kunne ikke vært større kontrast til den krabbematende turen vi hadde på vei nordover. Da vi kom inn Dolmsundet, fikk vi se to store flotte havørner på nært hold, tydelig på jakt. Jeg fikk med meg litt av solnedgangen før det ble for kjølig for meg på dekk.

Det har vært fint å være i Nordland, men som alltid godt å være tilbake i Trøndelag. Forventer ikke at det blir like moro å høre på VHF'en nå. Ikke mer banning om kapp, ingen flere trusler om å skyte kompisen med signalpistol, og ingen flere utskjellinger av sjøkartverkets utsendinger.

Vi lånte igjen broren til Skipperns båtplass. Søndag gikk med til flyving med drage, lek i parken, og bonusen ble sjuårsdag på Dekkerhus sammen med mange gode venner. Det hadde vært fint å være lenger, men værvarselet lovte ikke rolige vindforhold utover.







Etter en liten ærendsrunde, kastet vi loss i ettida i dag og dro ut Nærøysundet. Medvinden blåste friskt, og etterhvert som vi kom ut på Folla ble det vel mye bevegelse. Jeg, jentene og Kasper holdt fort i køya vår, med mange puter og film. Ingen vits i å prøve å gå over dørken, den forsvant stadig under føttene mine. Skippern mente nok var nok, og la om kursen inn mot land. Vi la til kai i Leirvika i Flatanger, like nord for Buholmråsa. Her er det en liten hyttelandsby, ingen å se akkurat nå. Vi ligger godt i forhold til vindretning, og natten blir nok rolig.

Vi dro fra Lovund tirsdag midt på dagen. Jeg kunne godt tenkt meg å være litt lenger, men med gunstige vind- og bølgeforhold, måtte vi benytte oss av sjansen. Det er et sted jeg gjerne vil tilbake til.

Utpå dagen kom regnet, og skydekket lå tungt og tykt. Vi gikk videre nordover gjennom skjærgården til Lurøy. Været innbød ikke til mye utforskning av området, så vi tilbragte mesteparten av tiden ombord.

Neste morgen var det fortsatt regn og tette skyer. Den opprinnelige planen var å dra til Tonnes, men da vi kom litt mer ut i åpent farvann, så vi at skyene lå tettest inn mot land. Vi skiftet destinasjonssted til Hestmannøy som ligger mer vest. På turen passerte vi polarsirkelen, et lite personlig mål for min del. Vi ankom en liten gjestekai på ettermiddagen, og var stort sett alene der. Vi hadde noen koselige turer på stranda og samlet mange fine skjell. Strategien fungerte, og vi slapp unna det verste regnet.

Lykt ved ferjeleiet

Ved gjestekaia på Hestmannøy

På tur fra Hestmannøy

 Vi bestemte oss for at vi hadde kommet langt nok nord, vi skal tross alt tilbake til jobb og skolestart snart. Neste dag pekte vi dermed nesen sørover igjen. Vi har hatt veldig flaks med vindretningen på denne turen, og da vi snudde, gjorde vinden også det. Nordavinden ga oss god bør sørover igjen. Sola kom også fram igjen, og ga oss en nydelig dag på sjøen. Jeg og Kasper sovnet noen minutter på dekk, mens Lissmor sov og Storpia lekte seg. Målet ble Solfjellsjøen igjen, en god havn og en passelig etappe.

Træna ute i havgapet

I dag var målet å komme seg til Brønnøysund. Selv om mor og far synes det er fint å oppleve nedlagte fiskebruk og øde strender, er det begrenset hvor spennende det er for en snart seks år gammel dame. Storpia fortalte at hun savnet folk, hus og blomster, så da har vi vel fylt kvoten for rustikke opplevelser for en stund etter denne turen.

Livet på skrå! Dagens krengevinkel

Med frisk nordavind i seilene fikk vi god fart med seilføringen genoa, storseil og hengekøye. Vi hadde kun seil hele turen, og med 7 knop som gjennomsnittsfart gikk det unna. Siden vi ville seile, valgte vi en mer vestlig rute i kulingen. Det ble noe lenger, ca 70 mil tilsammen i dag, men vi slapp å slingre avgårde for motor.

Innimellom holmer og skjær

Det var til tider knapp navigering, siden vi seilte i ganske urent farvann. Jeg studerte papirkart og staket ut grovkursen, så tok Skippern detaljene. Skippern er veldig fornøyd med båtens egenskaper, hun går som et tog i sjøen. Det har sine fordeler å være tung, selv om man mister noe fart.

Sørværet i front og Sandværet i horisonten

 Det var en fin etappe, men det er alltid godt å komme til havn. Nå blir det litt shopping i morgen før vi drar videre sørover igjen. 

Etter en ruskete natt til kais på Husværøy, dro vi videre etter frokost. Det var oppholds igjen fra morgenen, og vi fikk en fin seilvind på turen mot Dønna. Vi hadde bestemt oss for Solfjellsjø som destinasjon, og plassen levde opp til navnet sitt og vi fikk se en nydelig solnedgang til kvelden. Og ute i havet lå Lovund og lokket...

Kasper har målet i sikte

Etter en liten runde i mini-sentrum, en tur innom lekeplassen og diverse skadebegrensning ombord, dro vi ut i mild medvind. Ganske raskt etter avgang mot Lovund, sovnet Lissmor, og Storpia lå og slikket sår i køya mens hun så på film. Mor og far fikk dermed en sjelden rolig stund på dekk.













Da vi kom ut i mer åpent hav ute på Lovundfjorden, kom dønningene rullende inn. Medvinden var perfekt for genaker, og jeg fikk være med på å sette genaker for første gang.

Med storseil

Genaker alene pga lite vind

Siden det er lite mothold i genakeren, beveget vi ganske mye på oss. Etter sist runde med mye sjø, bestemte jeg meg for å prøve noe mot sjøsyken. Sjøsyketabletter blir jeg så trøtt av, så da ble det SeaBand. Slapp unna i dag, lover godt. Dessverre ble Lissmor kvalm og kastet opp til slutt, stakkar lita. Hun kom seg raskt, og spiste rekordmye etterpå.



Sjøen la seg da vi kom innom holmene. Lovund, rett opp av havet, nå endelig på nært hold. Et mektig syn med et yrende fugleliv rundt.

Etter at vi fikk lagt til kai og fått litt mat i kroppen, måtte vi gå oss en tur. En utrolig sjarmerende øy med overraskende frodige hager. Vi kom også over en fin andedam med staselige ender. Nede på stranden ble det full jubel og livlig lek. Gleder oss til å utforske mer i morgen.

Svartisen i det fjerne

Vega

I sjutida i går kveld gikk vi fra Vega mot Skogsholmen. Oppholdsvær, lettskydekke og fin vind.

En skarv tørker vingene sine

Vi kom fram etter et par timers rolig ferd, og fikk lagt til ved at Skippern dro oss inn mot kaia. Jeg skulle kaste en tamp til ham, men med str. xxxl i jakke, ble jeg like hendt som en tyrannosaurus rex. Heldigvis fikk han det til tross mine fåfengte forsøk på å få tauet i riktig retning og vi lå igjen trygt ved kai. Det ble en stille natt ute på øya. Luften var fylt av angen av varm lyng og salt sjø, vi følte oss veldig heldige som fikk oppleve dette stedet.

Kasper aka lille bjørn speider etter måker

Skogsholmen har vært et livlig samfunn tidligere, med skole og flere gårder med tradisjonell dobbel drift. Nå er den hovedsaklig bebodd av gås, men husene og kulturlandskapet holdes i hevd takket være interesserte grunneiere. De fleste husene brukes som feriehus, men vi hadde hele øya for oss selv.  Jeg og Kasper gikk oss en liten tur før vi dro videre.

Kasper på jakt etter gåseskitt

Den gamle skolen, nå gjestegiveri åpent på bestilling

     
Sommeren 2004 dro jeg og Skippern på en liten tur på Nordlandskysten med Skipperns gamle seilbåt. Vi har mange gode minner fra den turen, og et av stedene vi alltid har hatt lyst til å besøke igjen er Husværøy. Først måtte vi finne leia hvor vi kunne gå. Papirkart gir en oversikt vi savner på plottere, og vi bruker ofte disse til å planlegge reisen. Vi måtte forkaste planen om å gå ytterleia siden vi er høyere enn luftspennene og bruene her.

Husværøy

 
Dette er et lite samfunn som har en herlig blanding av gammelt og nytt. Butikken her kan du gjerne gå forbi uten å skjønne at det er noe innenfor dørene. Inne på butikken har de alt fra melk til olje via kniplingsduker og en reol fungerer som bibliotek. I et hjørne av butikken står det utstilt gamle klassebilder fra den gamle skolen som nylig ble nedlagt.

Vi gikk til den kaia vi så hjertelig ble tatt i mot for ni år siden, men her har mye forandret seg. Det gamle anlegget er blitt rustet opp og ivaretatt av tilflyttende, men fungerer nok best som enebolig. På en solvarm lørdags formiddag tidlig i august hadde de allerede stengt, og vi fikk beskjed om å fjerne oss fra kaia når vi gikk utpå der for å se. Ingen tilgang via sjøveien selv når de en sjelden gang har åpent, annet enn med kajakker de selv leier ut. Dette er en perle som kunne vært til glede for mange tilreisende om det var mer tilgjengelig.

Ved butikken traff vi flere behjelpelige personer som viste oss hvor vi kunne ligge med båten og fortalte villig vekk om livet her på øya. Vi valgte å legge oss ved siden av en fiskebåt som ikke lenger er i bruk. Skippern kjente den igjen som en av de første båtene han jobbet på, før den ble solgt til bruk i dette området. Nå ligger den og venter på sin spikerskjebne.

Fugleperspektiv

Vi brukte dagen i går på å få tørket opp i båten. Etter en dag med mye innesitting for meg og jentenes del, var det fint å ta en runde på kjøpesenteret i Brønnøysund. Nye tusjer og fargebøker blir fine å ha til nye regnværsdager.

Vi startet fra Brønnøysund ved leggetid. Lissmor var sliten og sovnet raskt, mens Storpia brukte litt lenger tid. Det ble etterhvert stille og jeg kunne være på dekk sammen med Skippern. Det var oppholds og friskt ute. Veldig deilig å komme seg utpå igjen.

Først satte vi kursen mot Ylvingen, kjent fra nrk-serien "Himmelblå". De få plassene som var der, var fylt opp, så vi bestemte oss for å fortsette mot Vega. Det tette skydekket holdt på å bryte opp, og sola skinte ned på Vega. Et vakkert skue fra sjøperspektiv.

Vega i kveldssol

Vi kom fram til en koselig liten småbåthavn ved Ylvingen, rett ved ferjeleiet. I dag kom finværet og vi har kost oss med turer i robåt og på land. I kveld, etter legging av Lissmor, går vi til Skogsholmen i Vegaskjærgården. Veldig ustabilt nett her, så jeg byr bare på et bilde i dag. Spent på om det er noe særlig dekning utover i skjærgården dit vi skal nå. Gleder oss til mange fine naturopplevelser.

Vi har hatt et par fine dager ved hytta til foreldrene til Skippern. Båten fikk seg en skikkelig rundvask, og forskjellig vedlikehold ble unnagjort. Det har vært mye hjelp å få, både med barnevakt og forskjellig pusling med båten. Det har lenge vært høyt oppe på lista å få på plass rekkenetting. Jentene og Kasper får større bevegelsesfrihet med denne på plass.

Endelig i gang

I går fikk jeg, jentene, bestemor og Kasper tatt en tur til vakre Breivika. Skipperns familie har tilbrakt mang en sommerdag her. 

Breivikfjæra

Røsslyngen blomstrer nå, og dekker haugene med vakre lillanyanser

Rekkenettingen kom på plass, og nye fester til ferdig lappet gummibåt ble ordnet. Vi bestemte oss for å dra videre nordover i dag, og startet når Lissmor skulle ha duppen sin.










Skippern foretrekker å ha flere kartsystem for å ha back up av back up'en. Alle papirkartene som han fant fram for å ta med, ligger igjen hjemme. Vi tok derfor turen innom Lyngsnes for å låne kart til Skipperns bror, som har sjarken sin på slip. Skippern fortøyde båten i en fastfortøyning og rodde i land.

Vel rustet, tok vi fatt på ferden videre mot Brønnøysund. Risværfjordenbød på ruskevær, og med platt lens, ble det mye bevegelse i båten. Vi vurderte å gå inn til Leka, men bestemte oss for å fortsette på grunn av gunstig vindretning. Vi forventen også bedre forhold etterhvert som vi kom innaskjærs.
 

Kasper er flink til å gå på fordekket og gjøre i fra seg. Siden det var litt mer bevegelse i dag, ville vi ha på ham redningsvesten. Vi har trent på å ha den på, og han godtar den under tvil. Enkelte synes det er merkelig at vi skal ha redningsvest på hunden, men for oss er det ikke noe spørsmål. 

Redningsvester for alle!

Når jeg skulle ta på vesten, så jeg imidlertid en oversikt over de størrelsene denne vesten kommer i på innsiden. Jeg må si jeg har problemer med å innse hvorfor det skal være behov for å ha på kaniner og marsvin redningsvest...

Det var vått, vått, vått i dag. Skippern fikk ha dekket for seg selv siden det var så friskt, bortsett fra små glimt når vi kom for å få litt luft. Vi hadde flere lange strekk med god fart oppe i ni knop. Ved Helgelandsflesa kom det inn mer sjø enn vi hadde forventet. For magen min ble det vel mye bevegelse, men det ble bedre etter å ha kvittert litt. 

Under platt lens tidligere på dagen hadde Skippern satt opp spinnakerbommen for å feste genoaen på den. Blokken på skjøteskinnen gikk i stykker midtveis og det ble vanskelig å fjerne bommen. Når det frisket på og vinden dreide, ville Skippern naturlig nok få ned denne. Han fikk festet et nedhal og fikk den etterhvert ned. 

 

Lissmor koser seg

Under dekk underholdte vi oss med film, lek og bøker. Det ble en lengre seilas i dag enn vi opprinnelig hadde tenkt, og det var veldig godt å komme fram til Brønnøysund i kveld. I morgen er det meldt mye bedre vær og da vurderer vi å dra til Vega.

Broen ved innseilingen til Brønnøysund