Torsdag tok jeg, Storpia og Lissmor flyet fra Vigra til Værnes. Det ble en liten tur til Trondheim for å hente vår høyt savnede firbente gutt. Gjensynsgleden var stor. Vi koste oss veldig hos morfar en natt før vi vente nesen hjemover.

Storpias første kommentar når hun gikk opp til huset var: "Mamma de har vorti så my ugress!!" Pussig egentlig, når man ikke gjør noe i bedene på sju uker. Enten blir det ignorert, eller så blir det en sjau. Vi får se. Innendørs er alt som før, bare med et tykt støvlag over alt. Nå nyter vi badekar, oppvaskmaskin og vaskemaskin. Første natt i senga var deilig.

Jeg lovte å blogge på Skipperns vegne, men det nådde jeg ikke. Han er allerede hjemme! En liten oppsummering blir det likevel. Han og kompisen startet fra Vigra på torsdag klokka ett. Vi prøvde å se ham fra flyet, men det var så lavt skydekke at det gikk ikke. De hadde fin medvind på 8-9 m/s, men mye nedbør. De kom til Bjørnsund i åttetiden på kvelden. På natten blåste det veldig opp, og Skippern tenkte at de ikke kunne fortsette neste dag. Det dabbet heldigvis av til stiv kuling på morgenen.

Turen over Hustadvika ble frisk. Bølgene var 2-3 meter høye og 20-30 meter lange, og noe rotete. De måtte krysse ut i havet for å få litt sjørom. Bølgene kom da bakfra, noe som var mye bedre. Skippern måtte ta over for autopiloten på de verste partiene. Da de kom litt lenger inn, var det fallgard som tok av for tungsjø. Nord på Hustadvika så de den forliste båten Ramfjord, et veldig ubehagelig syn. Link til NRK sin reportasje: nrk.no/video/dramatisk_forlis_pa_hustadvika/  Turen gikk hovedsaklig for seil, med snittfart på 8 knop. De kom inn til Kristiansund i firetida. Etter proviantering, gikk de igjen klokka seks. Det var liten kuling bakfra hele veien. De motorseilte til de kom fram til Hemneskjell klokka halv to på natta.

I morges startet de klokka åtte. Det var frisk bris fra starten av. Trondheimsfjorden bød som vanlig på fallvinder og kuler. De krysset inn mot Trondheim og deretter ble det platt lens hele veien hjem. Det gikk godt, farten lå på mellom 7-9 knop. Båten ble lagt til kai på sin faste plass klokka halv seks i dag, etter syv uker og to dager på farten. Nå er vi alle sammen veldig glade for å være hjemme, og veldig fornøyde med turen vår.

Vi synes det har vært en opplevelse å få muligheten til å gjennomføre en slik seilas. Jeg har kost meg med å skrive denne bloggen, og jeg vil hente den fram igjen når vi reiser på tur neste gang. Tusen takk til alle dere som har fulgt oss, og takk for koselige kommentarer. Vi sees igjen!